︎
Skisseprosjekt, observatorium

Veien til Satori

Et observatorium for kontemplasjon, refleksjon og ettertanke

2014



Prosjekt: Diplomoppgave NTNU, høst 2014
Sted: Fløya Tromsø
Arkitekt: Cathrine Johansen Haanes
Status: Skisseprosjekt ferdig 2014 


Arkitektur handler om undersøkelse, en undersøkelse hvor fokuset bør være på menneskene som skal bruke arkitekturen og hvordan omgivelsene påvirker oss både på et bevisst og ubevisst plan.

Må arkitektur ha et program, eller kan arkitektur bare være arkitektur? Tomme rom som leker med lys og skygge og materialitet? Overgangene mellom ute og inne?

Vi lever i en tid med altfor mange oppskrifter på hvordan vi skal leve våre liv, hvordan vi skal bo, hva vi skal gjøre for å være et vellykket, velfungerende menneske i et svært materialistisk forbrukersamfunn. Dette prosjektet er et motsvar til alle prangende luksushoteller og signalbygg som bygges i vår tid. Det er en refleksjon over tiden vi lever i, og menneskene i tiden. Et prosjekt som lever, et prosjekt naturen kan ta tilbake, og kommer til å ta tilbake, men som likevel representerer et spor etter menneskelig aktivitet. Et prosjekt som ikke trenger noen forklaring, men som bare er det det er, et sted man kan oppdage ute i naturen, med naturen som følger årstidene, lyset og mørket. Det forsvinner litt om vinteren, og så smelter det fram om sommeren, men romforløpet og rommene som er laget har ingen forklaring og trenger heller ingen forklaring. Det viktigste er hvordan prosjektet oppleves i sammenheng med naturen, omgivelsene og mennesket i naturen. Prosjektet er tenkt som noe konstant og varig, men kommer likevel til å bli påvirket av tidens tann.

Menneskene som besøker prosjektet kan bruke det som de vil. Det har ikke et bestemt bruksområde, men er heller tenkt som en kulisse hvor menneskelig aktivitet eller ikke-aktivitet kan finne sted og oppstå. Prosjektet er et sted man kan gjøre sine egne små oppdagelser av naturen, og en invitasjon til å finne sine egne små steder og bare være og eksistere ute i naturen mellom jord og himmel.


Architecture is an investigation, an investigation where the focus should be on the people that will use the architecture, and how our surroundings affect us on both a conscious and and unconscious level. People, not flashy design, is the goal of architecture.
Does architecture have to have a program, or can it just be what it is. Empty spaces playing with light and shadow and materiality? The inside and the outside?

We live in a time with to many prescriptions on how to live our lives. Where and how we ought to be, and what we ought to do to be a successful, functioning human being in a very materialistic consumer society. This project is a contrast to all the flashy landmark projects that are built in our time. It is a careful reflection of the time we live in and the beings in that time. A project that lives, that nature can reclaim and will reclaim, but that still retains the traces of human activity. A project that doesn’t want to be explained, that just is what it is, a place to discover in nature, following the seasons, light and darkness. It disappears a little in winter, and when the snow melts it reappears, but the spatial sequences and the spaces themselves doesn’t have an explanation and doesn’t need it. The most important thing is how the project is experienced in connection with nature, the surroundings and the being in nature. The project built in dark stone is something constant and lasting, but it is still changed by the passing of time. Those who visit the project may use it as they like. It has no predetermined use, but is thought of as a stage where human activity and non-activity can take place. The project is a place where one can experience the awe inspiring northern lights and midnight sun at the Fløya mountain above Tromsø, but mostly an invitation to find places to just be and exist in nature, between heaven and earth.






©Nøysom arkitekter AS, Oslo, Norway